Aktuelle artiklar

utskrift Utskriftsvennleg format

SKRIVEMÅTEN AV GARDSNAMN

Kronikk av Botolv Helleland i Aftenposten 8.6.2008 om skrivemåten av gardsnamn. I ingressen heiter det:
VETORETT FOR GRUNNEIGARAR? Det er ilter debatt om korleis norske gardsnamn skal skrivast. Nokre politikarar vil at grunneigarane skal få bestemma. Men er dét rett forvaltning av kulturarven?
Kronikken finn du her: http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article2470860.ece

Her finn du to artiklar frå Oppland Arbeiderblad om striden om skrivemåten av gardsnamn på Toten:
A: http://www.oa.no/nyheter/article3527961.ece
B: http://www.oa.no/nyheter/article3527964.ece

Fleire artiklar om namnestriden i den avisa finn du ved å gå inn på http://www.oa.no

Kulturvern eller irritasjon?
Botolv Helleland er fyrsteamanuensis ved Institutt for lingvistiske og nordiske studium, Universitetet i Oslo, og ein av statens namnekonsulentar
"Noreg er truleg det landet i Europa som har flest etternamn av gardsnamn - og kanskje flest namnekonfliktar."
artikkel i Nationen 13.6.2007

Hveem eller Kvem?
"At det nå er blitt startet en folkeaksjon for å bevare danske skriftformer fra 1700-tallet synes jeg derfor nærmest er absurd."
Frode Korslund, cand. philol. innen navnegransking, Oslo. Nationen 26.4.2008

Hvem bør ha ansvaret?
Botolv Helleland og Boye Wangensteen, navnekonsulenter for Østlandet og Agderfylkene
Nationen 29.1.2008.

La kommunene fastsette stedsnavn
"Skal en bruke offentlige kroner på å kjøre over kommuner, lokale historielag og grunneiere i slike prosesser?"
Vegard Vigdenes, nestleder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag . Nationen 21.1.2008.

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Øyvind Halleraker og Olemic Thommessen om endring av bruksnavn uten grunneiers samtykke.

FORNAMN

I nr. 2-2008 av Språknytt, meldingsbladet til Språkrådet, har Gulbrand Alhaug ein artikkel med overskrifta Namnemoter i Noreg frå 1700-talet til i dag, om korleis fornamna varierer over tid. Han tek til med kristne namn som Maria og Jakob i mellomalderen og avsluttar med korte namn som Aud, Bjørg og Jan, Per frå 1900-talet. Artikkelen finn du her
http://www.sprakradet.no/nb-NO/Tema/Stedsnavn/Personnavn/#navnemoter

Intervju med fyrsteamanuensis Botolv Helleland i forskning.no • nettavis med nyheter fra norsk og internasjonal forsking, under overskriftene:
”Kjært barn har trendy namn”.
”Tidene skifter, motene skifter. Men hvorfor og hvordan? ”
Intervjuet ligg HER

ETTERNAMN

Stadig flere får mellomnavn. Trenden med å gi barn mellomnavn har tatt helt av.
Intervju med fyrsteamanuensis Botolv Helleland 14.11.2007 HER

Gardsnamn som etternamn

Artikkel i Apollon 2-2008, forskingsmagasinet frå Universitetet i Oslo. I ingressen heiter det:
Dei fleste norske etternamna er gardsnamn. Namneforskarar lurer no på kor sterkt etternamnet knyter oss til garden, og om identiteten blir svekka viss gardsnamnet får ei moderne språkdrakt.
Samtale med Botolv Helleland og Solveig Wikstrøm. Artikkelen finn du her.

SAMISKE STEDSNAVN

Kaisa Rautio Helander har skrevet en interessant avhandling om samiske stedsnavn, se omtale her.

Se også artikkel med overskrifta
Forsket på fornorskning av stedsnavn
under NRK Sámi Radio.

STEDSNAVN

Artikkel om navn – stedsnavn i Store Norske Leksikon

Johan G. Foss og Svein Bertil Sæther har vært på skattejakt. I artikkelserien «Stedsnavna våre» frå Hitra og Frøya.

Stedsnavn og opprinnelsen til stedsnavn i Vassfaret

Stedsnavn i Oslo og bygdene rundt

Stedsnavn i Buskerud av Audun Knappen

Anne-Katrine Meland (22) er glad i heimplassen Lovund. Nå har hun samlet sammen historiene om 725 lokale stedsnavn

Stedsnavn - gårdsnavn - bruksnavn av Astrid Sann Evensen